Styret i Berger og Rykkinn vel har behandlet konkrete funksjoner og tilbud som er viktig for Rykkinn, og som gjennom budsjettet, bygger ned eller fjerne deler av den sosiale infrastrukturen et område med over 9.000 innbyggere.
a) Berger svømmehall
Vi viser til budsjettbehandlingen 2020. Korona-tiltak og tekniske problemer har ført til at svømmehallen har vært stengt. Vi ser av budsjettet at det er planlagt for stengning i 2022 for folk som bor på Rykkinn, men at hallen skal driftes for bruk av skoler og idrettslag. Dette innebærer at den minst mobile delen av befolkningen eventuelt må dra til Rud. Dette er ikke i samsvar med en god klimastrategi eller i forhold til å ha et allment tilbud i området.Vi mener budsjettet må styrkes med formål vanlig bruk og åpningstider. Kommunestyret vil kunne komme tilbake til saken i seinere budsjetter.
b) Fritidshus ved Rykkinnhallen
Velforeningen har mottatt flere bekymringsmeldinger om utviklingen i barne- og ungdomsmiljøet på Rykkinn. Det pekes på at stengning av «Huset» avdekker stort behovet for et fritt tilbud til denne gruppen og at usikkerhet, omorganisering og nedskjæringer har gitt uheldige virkninger for utviklingen på Rykkinn.
Historisk har Rykkinn vært kjent for å ha et belastet barne- og ungdomsmiljø. Vi har en demografi som gjør at det vil være en fare for at det utvikles uheldige barne- og ungdomsmiljøer med mindre dette aktivt forebygges. Fritidshuset har vært sentralt i en slik forebygging. Huset har vært utleid til barnebursdager og arrangementer som ellers er vanskelig å få til i nærmiljøet.
Vi støtter forslaget til å flytte ansvaret til Miljø, idrett og kultur, men at denne endringen ikke må gjøre kommunen avhengig av statlige bevilgninger til andre organisasjoner som tar del i aktivitetstilbudet. Ressursinnsatsen må ses i forhold til omfanget av
• Tilskudd til andre organiserte aktiviteter som idrett m.v.
• Fremtidige kostnader for kommunen om en ikke lykkes med å skape gode oppvekstmiljøer.
c) Åpen barnehage – Gommerud
Vi ber om at kommunestyret opprettholder tilbudet om åpen barnehage/Gommerud
1. Åpen
barnehage har vært et godt tilpasset tilbud for foreldre som er hjemme med små
barn.
2. Åpen barnehage er et ypperlig sted for å møte andre mennesker i samme situasjon og bygge nettverk, særlig for innflyttere. Dette er viktig på Rykkinn
3. Tilbudet er tilpasset for barn med minoritets bakgrunn som kan lære å leke på et annet språk enn når forelder tilstede.
4. Åpen barnehage er et kjærkomment tiltak for integrering og samspill
5. Bærum ønsker å fremstå som klimaklok kommune og da er det viktig å ha et slikt tilbud i nærheten der folk bor.
d) Berger barnehage og Berger bo- og behandlingssenter
Vellet har oppfattet det slik at oppstart av prosjektet her er foreslått utsatt. Vi ønsker imidlertid at planleggingen kommer i gang raskest mulig.
Vi vil samtidig oppfordre til at kommunen tilrettelegger for involvering av innbyggere ved lag og foreninger på Rykkinn, både ved planlegging og gjennomføring. Vi ønsker å bidra til et framtidsrettet bygg, som stimulere til sosial interaksjon og nærhet mellom brukere, beboere og nabolag.
Rykkinnområdet ingen tilfeldig utbygging
Det er 50 år siden dette unike boligområdet i Bærum ble planlagt og regulert som et boområde for folk «fra vugge til grav», og den sosiale infrastrukturen ble etablert samtidig eller i siste del av utbyggingsfasen.
«Den 1. juni 1970 – eller noen dager seinere, er de første blokkene på Bryn/Rykkinn-feltet innflyttingsklare», meldte Asker og Bærum Budstikke i slutten av april 1970. Blokkene inneholdt en rekke forskjellige leiligheter, fra 2-roms helt opp til 6-roms.
Alt midt på 60-tallet kastet Bærum Tomteselskap sine øyne på Rykkinn-området, og i 1965 fikk Andersson & Skjånes i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for Berger-Belset-Rykkinn. Etter to år med forsøk på å få avtale med grunneiere om salg av tomter, ble det i 1966 vedtatt å ekspropriere. I 1968 ble reguleringsplanen vedtatt. Rykkinn er på ingen måte et resultat av noen mandagsmøter mellom Greiner og Reegård i 1968. Prosessen var både grundigere og mer omstendelig, noe for øvrig vår tidligere eiendomssjef Gunnvald Gussgard redegjorde for på et årsmøte i Berger og Rykkinn vel for åtte-ti år siden (Rykkinn-boka)
Det ville være naturlig at kommunen foretok en mer helhetlig gjennomgang av kommunale tjenester og tilbud i lys av intensjoner og utviklingsplan for det som ble det «nye Rykkinn».
Hvordan kan området utvikles videre med utgangspunkt i de verdier som ble nedfelt i planene for Rykkinn gjennom en særegen regulering og tilstedeværende kommune?
