Fra Brekkeskimøtet: Avsporing i Budstikka

Fra Brekkeskimøtet: Avsporing i Budstikka

Publisert av Erik Sennesvik den 19.01.20. Oppdatert 05.04.20.

Et «hjertesukk» som kom etter møtet: "Tror ikke alle i kommunen tenker over hvilket naturmiljø vi har på vestsiden av Rykkinn, der de varmekjære artene vokser og følgelig dyr og insekter trives ekstra godt. At vi har et turmiljø rett utenfor stuedøren er en stor helsegevinst for hele Rykkinns befolkning. I disse dager settes det fokus på psykisk helse. Å bevege seg i et naturlandskap der det finnes insekter, fugler, dyr… det er både forebyggende og også god behandling for de «usynlige» som sliter med slike plager. Naturmangfoldet er på vei ned i vårt område. Selv om turveiene legges om krymper, utvides ikke biotopene for insekter og dyr. At miljøet her er fint for grupper av utviklingshemmede er ingen uenige om, men det er flere som trenger dette miljøet. Og det miljøet må ikke tas fra Rykkinnbeboerne."

Utvidelse av planområdet

Berørte naboer og velforening har mottatt varsel om utvidelse av planområdet for reguleringsplanen. Dette dreier seg om utbedring av Busoppveien og om tilbakeføring av et mindre område til LNF-område, det vil si friområde.  Saksdokumentet finner du som vedlegg.


Folkemøtet 14. januar

 

Morten Svarverud, kommunaldirektør for helse og omsorg innledet møtet ved å peke på økt behov for omsorgsboliger.  Kommunens ansvar på dette området er økende, og det vil komme flere slike boligkomplekser rundt om i Bærum. Målgruppe er unge voksne, tilsvarende Brekkeski 16,  men yngre, med stort behov for daglig oppfølging og høy bemanning  De vil i liten grad være ute alene, pga. vansker med å orientere seg. De vil være ute med personale og delta i aktiviteter i uteområdet på Rykkinn på linje med andre. Samlokalisering for effektiv drift, i tillegg til nytt aktivitetsbygg. Bredere kompetansemiljø ved flere boliger sammen, gir bedre hjelp

 

Arkitekt Siri Ludvigsen utarbeider forslag til reguleringsplan for Bærum kommune. Hun understreket at alle kommentarer til beliggenhet og innspill for øvrig blir vurdert.  Hun viste forsamlingen hvordan bygget kunne se ut med den plasseringen som Bærum kommune har bedt om.

Ønsket er å få til et bygg som passer både til brukernes behov og som er tilpasset landskapet og de uttalelsene som er kommet inn når det gjelder kulturlandskap og kulturmiljø, naturmangfold, trafikk, landbruk,

Når det gjelder Busoppveien må det gjøres noe.  Denne er ca 3 meter på det smaleste.  Veien vil trolig ikke tåle anleggstrafikk, må utbedres etter byggeperiode.  Det tas sikte på å utbedre veien innen det tilgjengelige arealet. Her ligger det private eiendommer tett inntil veiskulder. Man vil unngå å gå inn på privat areal i størst mulig grad.

Meklingen med Fylkesmannen krever at det skal utarbeides en matjordflytteplan. Jorda skal brukes til å forbedre en annen del av samme jorde som ble ødelagt ved legging av vannledning. Pga. floghavre er det ikke tillatt å flytte jorda til annet område uten floghavre, understreket hun.

 

Plansjef Kjell Seeberg forklarte litt mer om de formelle sidene ved planleggingen.

  • Området er endret fra LNF til tjenesteyting i kommuneplanprosessen.
  • Tomten var ikke med i ordinær høringsprosess men kom inn i ettertid/tilleggshøring
  • Rådmannens innstilling ble endret fra alternativ 1 til alternativ 3.
  • Kommunestyret valgte alt. 3 til tross for mange innsigelser
  • Innsigelser til jordbruksareal til Fylkesmannen (FM), befaring og mekling, Pga store samfunnsmessig behov gjorde at fm godtok at hensyn til landbruksinteressene ble veid lettere enn hensyn til brukergruppen
    • Med følgende føringer – matjordplan, ny lysløype, bygget legges lengst mulig mot nordøst
  • Videre planprosess; oppstart blir annonsert – 4 ukers frist, 1. gangs behandling vedtak med 6 ukers klagefrist, 2. gangs behandling 3 ukers frist
  • Tidspunkt for fremleggelse av sak er ennå ikke fastsatt

 

Velleder Erik Sennesvik orienterte kort om velforeningens behandling av saken gjennom 2018 og 2019.  Ingen sak de seinere 10-årene har gitt som mange tilbakemeldinger til velstyret som denne saken.

Han viste til fyldig informasjon i velavisen og på nettsiden.  Prosessen og mulighetene for medvirkning, slik plan- og bygningsloven krever, har ikke vært god.

Dette er særlig alvorlig siden kommunen i dette tilfelle er både tiltakshaver og saksbehandler for reguleringsplanen.

Denne dobbeltrollen svekker innbyggernes mulighet for innbyggermedvirkning, og bør ha særlig oppmerksomhet. 

Spørsmål fra salen

Det kom en rekke spørsmål til innlederne, kommentarer til planen og synspunkter når det gjelder mer overordnete spørsmål knyttet til arealbruk, naturmangfold og kommunens «bit for bit» nedbygging av naturen i kommunen. Nærmere trafikkanalyse ble etterlyst. Vi tar med noen av sakene som ble tatt opp.

 

Hvorfor ikke andre områder?

En debattant var eitrenes forbanna på hele prosessen: Hvorfor velge LNF-område? Dette er for folk på Rykkinn vårt friluftsområde, kommunen bad Tandberg om å slutte å dyrke for her skulle det bygges! Vi støtter at disse trenger boliger, men hvorfor ikke bruke Emma Hjort, som ble gitt til gave til kommunen for formålet! Dette er å snike bit for bit vekk. Nå er det på tide å snu og lytte til oss som bor på Rykkinn. Dette er irreversibelt inngrep på dyrket mark!

Flere pekte også på behovet for å vurdere gjenbruk av bygg og tomter i byggesonen framfor å ta mer landbruks- og friområder.

At Bærum kommune selv har lagt ned betydelige beløp for å gjøre turområdet på vestsiden av Rykkinnveien til et verdifult turområde, ser ikke ut til å ha gjennomslag.

 

Per Ottar Seglen – biolog, ønsket å se det store bildet! Spør hvem som helst – hva er det største problemet? Klima, co2, global oppvarming? Hva er problemet? Selv noen få graders oppvarming vil føre til ubalanse, arter utryddes. Dette skjer nå. Vi er inne i en økokatastrofe, FN kom med en naturrapport for kort tid siden, halvparten av de naturlige økosystem er ødelagt allerede, 75% er brukt av mennesker, utryddelseshastighet går 10-100 ganger mer enn før. Eks Bærums stolthet – lakrisblåvingen, den er nå betraktet som utdødd – ikke sett på 6 år, da er den også dødd ut i Norge. Hva fører til disse utryddelsene? Nettopp utbygging, nedbygging av store økosystemer som vi snakker om her. Kulturlandskapet mellom Einåsen, E16 og Rykkinn, innebærer mye mer enn det man ser. Han gjorde en undersøkelse på Isi, da avfallsområdet skulle utvides, utrolig artsmangfold av sommerfugler, 50 av disse stod på den nasjonale rødlista. Da ble saken lagt fram for fylkesmannen som erklærte at dette området er regionalt og nasjonalt verneverdig. Innimellom bebyggelse er det små biotoper som er viktig for sårbare arter, vi vet ikke hva som skal til, men utbygging vet vi kan føre til at økosystemer bryter sammen, kan være samspillet mellom arter som skades eller kommer i ubalanse. Det virker så enkelt å ta en "snipp", men vi vet ikke hva som skjer – vi bør ikke røre dette hvis vi vil bevare dette mangfoldet som kanskje er det største i Bærum.

 

Sverre Hol, leier låven på Nordby, kom med et lite spark: Han hadde sett representanter fra BK komme og se på jordet flere ganger – på bilen står – "Vi tar vare på miljøet"

 

Ragnhild Holmen var opptatt av den generelle trafikkbelastningen på hele Rykkinnveien og vestre delen av Rykkinn. Det skal også bygges 80 nye leiligheter bak Helseheimen. Det skal bygges i Brekkeski. Også mye trafikk i byggeperioden gir mye støy. Vi merker store forandringer i dyrelivet - grevling, fasan, elg mv er borte fra området.

 

Kjell Ole Hegglandpensjonistpartiet i Bærum, satte fingeren på dette og sa nei takk til bygging her. Berger og Rykkinn vel sa at kun alt 1 var akseptabelt, det er bevaring av LNF-området som er det viktigste. Det går også an å sprenge ned og legge parkering under. Kanskje det hadde vært en ide å bruke Fornebu hvor det er store områder uten omsorgsboliger
Brekkeski - Utvidet plangrense Busoppveien 2020(003).pdf